Alle er ganske bekymret for den mulige spredningen av ebolaviruset rundt om i verden, s\u00e6rlig etter nyhetene om tilfellene i Texas i USA og Madrid i Spania. Sp\u00f8rsm\u00e5let som ofte dukker opp, er hvorfor myndighetene ikke stopper disse menneskene p\u00e5 flyplasser eller andre innreisepunkter n\u00e5r de ankommer.<\/p>\n
Vel, det er egentlig bare tre ting du kan gj\u00f8re ved et innreisepunkt for \u00e5 unders\u00f8ke folk for sykdom. Da jeg var direkt\u00f8r for kriseberedskap i Canada under SARS-utbruddet i 2003, pr\u00f8vde vi dem alle.<\/p>\n
Et obligatorisk sp\u00f8rreskjema for ankommende passasjerer om eventuelle symptomer og opprinnelsesland kan identifisere personer som kan ha blitt eksponert eller som har tidlige symptomer p\u00e5 en smittsom sykdom. Problemet med denne metoden er at den er helt avhengig av sannferdigheten til den som svarer. Folk kan velge \u00e5 gi falske opplysninger for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli holdt tilbake for videre unders\u00f8kelser.<\/p>\n
Vi pr\u00f8vde dette i Canada under SARS-utbruddet i 2003. Et sp\u00f8rreskjema med 3 sp\u00f8rsm\u00e5l var obligatorisk for alle innkommende passasjerer. I alt 678 000 sp\u00f8rreskjemaer ble fylt ut, og 2478 personer svarte ja p\u00e5 ett eller flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene. En spesialutdannet sykepleier henviste hver og en av disse personene til grundig utsp\u00f8rring og temperaturm\u00e5ling. Resultatet? Ingen<\/em><\/strong> av de 2478 personene hadde sars. Noen passasjerer hadde svart ja p\u00e5 at de hadde hoste, men i noen f\u00e5 tilfeller skyldtes hosten at personene var vaner\u00f8ykere.<\/p>\n Sp\u00f8rreskjematiln\u00e6rmingen er \u00e5penbart ikke effektiv.<\/p>\n En termisk skannemaskin kan installeres for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 oppdage ankommende passasjerer som kan ha feber. Maskinene er infrar\u00f8de detektorer som pekes mot passasjerene i hodeh\u00f8yde for \u00e5 registrere forh\u00f8yede temperaturer. De er vanligvis satt opp langs passasjen som f\u00f8rer til tollkontrollrommet. Grunnen til dette er at maskinene er ganske dyre, og det ville v\u00e6re uoverkommelig \u00e5 sette dem opp ved hver gate for \u00e5 fange opp reisende n\u00e5r de forlater flyet.<\/p>\n Selv om maskinene absolutt er spennende for enhver teknologientusiast, har de en rekke mangler. For det f\u00f8rste m\u00e5 noen av disse maskinene stadig kalibreres p\u00e5 nytt ettersom milj\u00f8forholdene endrer seg i l\u00f8pet av dagen. For eksempel har korridorer som f\u00e5r mye sol, en tendens til \u00e5 forstyrre de relative m\u00e5lingene av passasjerenes temperaturer. For det andre er det mange forhold eller situasjoner der en reisende kan ha en forh\u00f8yet temperaturavlesning, men ikke ha en smittsom sykdom i det hele tatt. Det kan dreie seg om alt fra en person som er varm og svett mens han l\u00f8per gjennom flyplassen, til en kvinne i overgangsalderen som har en hetetokter. Poenget er at det \u00e5 bare registrere forh\u00f8yede temperaturer ikke n\u00f8dvendigvis er en effektiv m\u00e5te \u00e5 finne smittsomme sykdommer p\u00e5.<\/p>\n Vi pr\u00f8vde ogs\u00e5 dette i Canada under SARS-utbruddet i 2003. Termiske skannemaskiner ble installert p\u00e5 de seks st\u00f8rste flyplassene som h\u00e5ndterer omtrent 95 prosent av alle internasjonale ankomster. Resultatene fra flyplassene i Toronto og Vancouver? Blant de 468 000 personene som ble screenet, ble bare 0,02% (95) henvist til en sykepleier for videre vurdering. Ingen<\/em><\/strong> av disse personene hadde faktisk forh\u00f8yet temperatur, og alle ble frikjent.<\/p>\n Kapteiner p\u00e5 fart\u00f8y (f.eks. fly og skip) er i henhold til det internasjonale helsereglementet forpliktet til \u00e5 rapportere om syke personer om bord til myndighetene p\u00e5 ankomststedet. P\u00e5 dette tidspunktet blir karanteneansvarlige varslet og m\u00f8ter fart\u00f8yet for \u00e5 vurdere situasjonen f\u00f8r noen f\u00e5r g\u00e5 i land. I disse dager er karanteneansvarlige p\u00e5 vakt p\u00e5 mange internasjonale flyplasser. Dette tiltaket har v\u00e6rt p\u00e5 plass i Canada og mange andre land siden sars-epidemien.<\/p>\n Denne tiln\u00e6rmingen gir god mening fordi den syke personen allerede viser nok symptomer underveis til \u00e5 vekke bekymring. Selv om passasjeren kanskje bare har d\u00e5rlig mage eller influensa, er det bedre \u00e5 vurdere denne personen og fors\u00f8ke \u00e5 utelukke muligheten for en alvorlig smittsom sykdom. Hvis karanteneansvarlige mistenker en alvorlig smittsom sykdom, kan pasienten isoleres umiddelbart for \u00e5 hindre potensiell spredning. De \u00f8vrige passasjerene kan enten settes i karantene eller bli bedt om kontaktinformasjon for videre oppf\u00f8lging.<\/p>\n Den store ulempen med denne tiln\u00e6rmingen er kostnadene. Det kreves personell p\u00e5 vakt. En karanteneansvarlig som jobber overtid, eventuelt med risikotillegg, kan v\u00e6re ganske dyr. Med tanke p\u00e5 at antallet personer som faktisk rapporteres, vanligvis er ganske lavt, er kostnaden per hendelse ganske h\u00f8y.<\/p>\n Hovedproblemet med alle disse metodene er at de ikke fanger opp noen som kan v\u00e6re i inkubasjonsfasen av en sykdom eller noen som har iverksatt tiltak for \u00e5 redusere symptomene.<\/p><\/blockquote>\n Inkubasjonstiden for en sykdom er tiden fra en person blir smittet av et smittestoff til de f\u00f8rste symptomene viser seg. Ved sars tok det i gjennomsnitt 10 dager f\u00f8r noen begynte \u00e5 f\u00e5 symptomer. For ebola varierer det mellom 2 og 21 dager. De fleste begynner \u00e5 vise symptomer p\u00e5 ebola mellom 2 og 5 dager.<\/p>\n Tenk p\u00e5 hvor langt du kan reise p\u00e5 48 timer. Hvor som helst i verden. Tror du det er sannsynlig at du vil m\u00f8te noen med symptomer p\u00e5 flyplassen? Det kan v\u00e6re nyttel\u00f8st \u00e5 bruke mesteparten av ressursene p\u00e5 innreisepunktet.<\/p>\n Grunnen til at disse tiltakene ikke fungerer s\u00e6rlig godt, er at vi pr\u00f8ver \u00e5 finne en n\u00e5l i en h\u00f8ystakk.<\/p><\/blockquote>\n Her er utfordringen. Vi pr\u00f8ver \u00e5 finne noen f\u00e5 personer som makt<\/em> har ebola blant det store antallet mennesker som reiser med fly eller p\u00e5 andre m\u00e5ter. Hvor stort er dette tallet? I Canada var det i juli i \u00e5r 2,6 millioner passasjerer som ankom landet med to av de st\u00f8rste flyselskapene, Air Canada og Westjet. Det er med andre ord et sv\u00e6rt stort antall mennesker m\u00e5ned etter m\u00e5ned kommer til Canada<\/a>for ikke \u00e5 snakke om USA eller europeiske eller asiatiske land. P\u00e5 Canadas st\u00f8rste flyplass, Torontos Pearson lufthavn, er det omtrent 86 000 passasjerer hver dag. inn og ut av denne flyplassen hver dag<\/a>. \u00c5 finne \u00e9n smittet person blant alle disse menneskene er som \u00e5 finne \"n\u00e5len i h\u00f8ystakken\".<\/p>\n Offentlige helsemyndigheter vil si at den positive prediktive verdien i en populasjon med lav prevalens er nesten null.<\/em><\/strong>. Med andre ord er sjansen for at du faktisk vil finne et ekte positivt tilfelle av ebola i en stor populasjon som vanligvis ikke har ebola, ganske liten. Dette virker ganske intuitivt. I Canada anslo vi under SARS-utbruddet i 2003 at omtrent 1 av 1,2 millioner passasjerer faktisk hadde SARS. Derfor hadde vi mange falske positiver fordi sannsynligheten for \u00e5 finne den ene personen ut av det totale antallet allerede var ganske lav. Dette er grunnen til at screeningmetoder som sp\u00f8rreskjemaer og termiske skannere vanligvis ikke fungerer.<\/p>\n S\u00e5 hva er den beste m\u00e5ten \u00e5 finne og h\u00e5ndtere en alvorlig smittsom sykdom p\u00e5?<\/p>\n De fleste vil opps\u00f8ke n\u00e6rmeste sykehus n\u00e5r de begynner \u00e5 bli alvorlig syke. Den viktigste screeningprosessen foreg\u00e5r p\u00e5 akuttmottaket, der alle m\u00e5 utsp\u00f8rres om ikke bare sin egen reisehistorie, men ogs\u00e5 familiens reisehistorie. Sykehuspersonalet m\u00e5 kjenne til aktuelle utbrudd over hele verden og vite hvordan de skal reagere n\u00e5r de mistenker at en person kan v\u00e6re smittet. Dette kontaktpunktet er sv\u00e6rt viktig, og det er her vi b\u00f8r bruke mesteparten av v\u00e5r tid og v\u00e5re ressurser.<\/p>\n Hva mener du? Tror du det er realistisk \u00e5 stoppe en smittsom sykdom ved grensen? B\u00f8r vi bruke tid og penger p\u00e5 innreisepunktene? Gi oss beskjed i kommentarfeltet nedenfor.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Er det realistisk \u00e5 stoppe smittsomme sykdommer ved grensen? Alle er ganske bekymret for den mulige spredningen av ebolaviruset rundt om i verden, s\u00e6rlig etter nyhetene om tilfellene i Texas i USA og Madrid i Spania. Sp\u00f8rsm\u00e5let som ofte dukker opp, er hvorfor ikke myndighetene stopper disse menneskene p\u00e5 flyplasser eller andre innreisepunkter n\u00e5r de [...].<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[155,154,20],"tags":[],"yoast_head":"\n2. Termiske skannemaskiner<\/h4>\n
3. St\u00f8tte p\u00e5 stedet<\/h4>\n
Inkubasjonsperiode<\/h4>\n
Screening p\u00e5 sykehus<\/h4>\n