Hva er et kupp?

Et statskupp, eller "coup d'état", er en plutselig, ulovlig og ofte voldelig omveltning av en regjering eller styrende myndighet av en gruppe individer, vanligvis innenfor det samme landets militære, regjering eller andre statlige institusjoner. Målet med et kupp er å erstatte den sittende regjeringen med et nytt lederskap eller å overta kontrollen. 

Kuppforsøk kan ta ulike former, for eksempel et militærkupp, der de væpnede styrkene eller en fraksjon innen militæret forsøker å ta makten, eller et sivilt kupp, der ikke-militære grupper, politikere eller embetsmenn forsøker å styrte regjeringen. Kupp kan være motivert av ulike årsaker, blant annet politiske, ideologiske, økonomiske eller personlige interesser.

Et vellykket kupp kan føre til betydelige politiske og sosiale omveltninger og påvirke stabiliteten og styresettet i det berørte landet. Internasjonale organisasjoner og verdenssamfunnet ser ofte på statskupp som brudd på demokratiske prinsipper og kan innføre sanksjoner eller uttrykke misbilligelse som reaksjon på slike handlinger.

Hva skjedde i Niger?

26. juli 2023 ble det gjennomført et statskupp i Niger, og landets president ble arrestert av en fraksjon av presidentgarden. General Abdourahamane Tchiani, sjef for presidentgarden siden 2011, erklærte seg som leder for overgangsregjeringen og kunngjorde dannelsen av en militærjunta - National Council for the Safeguard of the Homeland.

Dette var det femte militærkuppet siden landet ble selvstendig fra Frankrike i 1960, og det syvende i Vest- og Sentral-Afrika siden 2020, med de siste i nabolandene Burkina Faso, Mali og Guinea.

Selv om president Mohamed Bazoum nektet å gå av mens han satt fengslet i presidentpalasset i Niamey (Nigers hovedstad), suspenderte militærjuntaen grunnloven og avsatte det sittende regimet. 

I en tale fra oberstmajor Amadou Abdramane, som overtok makten, nevnte han at "den kontinuerlige forverringen av sikkerhetssituasjonen og regjeringens dårlige sosiale og økonomiske styring" førte til kuppet. Analytikere antar også at de økende levekostnadene og oppfatninger om regjeringens inkompetanse og korrupsjon kan ha drevet frem opprøret. 

Oberstmajor Abdramane kunngjorde også stenging av landets land- og luftgrenser. Et landsomfattende portforbud ble innført fra kl. 22.00 til 05.00 lokal tid. 

Hva var virkningen?

Den amerikanske ambassaden i Niamey rådet sine statsborgere til å unngå ikke-nødvendige reiser og unngå å reise langs Boulevard de la Republique i Niamey inntil videre. Ambassaden kunngjorde også at alle kommersielle flyvninger til og fra Niamey innstilles frem til minst 5. august 2023. Andre utenlandske utenriksstasjoner i Niger, deriblant Storbritannia, Frankrike og Nederland, for å nevne noen, har også sendt ut lignende råd til sine borgere. 

Til tross for forbudet mot all politisk aktivitet ble det rapportert om regjerings- og kuppvennlige demonstrasjoner i Niamey, i nærheten av presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og andre byer som Dosso.

Den 30. juli innførte ECOWAS (Economic Community of West African States) ytterligere restriksjoner og strenge sanksjoner, inkludert en flyforbudssone, stenging av grensene til Niger, stans av alle kommersielle og finansielle transaksjoner mellom ECOWAS-landene (Benin, Burkina Faso, Cabo Verde, Elfenbenskysten, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Liberia, Mali, Nigeria, Senegal, Sierra Leone og Togo) og Niger, samt frysing av eiendeler i regionale sentralbanker. ECOWAS hadde også stilt et ultimatum om å løslate og gjeninnsette president Bazoum innen én uke.

Etter dette samlet tusenvis av nigerianere som støttet kuppet seg utenfor den franske ambassaden i Niamey og vandaliserte lokalene. Sikkerhetspersonell brukte tåregass for å spre folkemengden. 

Det ble også rapportert at oberstmajor Abdramane forbød bruk av sosiale medier og muligens andre telekommunikasjonstjenester. 

1. august kunngjorde kupplederne at land- og luftgrensene til Algerie, Burkina Faso, Mali, Libya og Tsjad var gjenåpnet. Grensene til Benin og Nigeria forble stengt. Portforbudet ble også redusert til kl. 0001-0500 lokal tid. Utenriksdepartementene i USA, Frankrike, Italia, Spania og andre europeiske land begynte å evakuere borgere og ambassadeansatte fra landet, noe som påvirket de konsulære tjenestene. 

Hvordan ser fremtiden ut?

Da ECOWAS' frist for å gjeninnsette presidenten utløp 6. august, kunngjorde kupplederne at de ville stenge Nigers luftrom på ubestemt tid i påvente av en internasjonal militær intervensjon. 

På grunn av stengningen av luftrommet opplever flere europeiske flyselskaper forstyrrelser som følge av omdirigeringer og lengre flytider. Ifølge FlightRadar24 blir flyvninger til og fra det afrikanske kontinentet kansellert eller omdirigert til andre land for å unngå Nigers luftrom. Air France har innstilt alle flygninger til og fra Ouagadougou i Burkina Faso og Bamako i Mali frem til 11. august. Det kan bli lengre flytider fra knutepunktflyplassene sør for Sahara. Flyvninger mellom Sør-Afrika og London er også blant de berørte. 

Land som USA, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Irland, Australia, New Zealand, Canada og flere andre har oppdatert sine reiseråd for Niger til "Ikke reis" på grunn av den pågående politiske ustabiliteten og økende diplomatiske spenninger. 

Per 8. august fortsetter diplomater å forhandle med kupplederne, men utfallet og de neste planlagte stegene er fortsatt uklare og ubekreftede. Analytikere spår et anstrengt diplomatisk forhold til Vesten og en mulig økning i vold og opprør, som i Burkina Faso og Mali. En stengning av grensen på ubestemt tid kan også føre til knapphet på viktige ressurser i Niger. 

Vennligst følg og lik oss: