Den 14. januar 2024 nådde Gaza-konflikten sin 100. dag med et dødstall på 24 447 palestinere og rundt 1139 israelere siden 7. oktober 2023. Samtidig som denne milepælen nærmet seg, ble verdens oppmerksomhet rettet mot Jemen, mer enn 250 mil unna. Den 12. januar gjennomførte britiske og amerikanske styrker 73 luftangrep mot posisjoner tilknyttet Jemens Houthi-milits, noe som resulterte i minst fem dødsfall. Bakgrunnen for angrepet var at houthiene siden november har økt antall angrep mot skip i Rødehavet som hevn for den israelske invasjonen av Gaza. Dagen etter gjennomførte den amerikanske hæren et mindre angrep i nærheten av flyplassen i Sana'a, som er houthienes utskytningssted for prosjektiler mot handelsskip.

Disse to angrepene utvidet konfliktens geografiske rekkevidde og økte antallet involverte parter, noe som forsterket en allerede ustabil situasjon. Denne utviklingen er i tråd med houthienes narrativ, som posisjonerer dem som utfordrere til Vesten og ekte støttespillere for palestinernes sak i den arabiske verden. At de strategisk har ødelagt en viktig global handelsrute til sjøs, noe som gjør det nødvendig for skip å seile rundt Afrika, styrker dette budskapet. I tillegg er situasjonen gunstig for Israel, ettersom landets viktigste allierte, USA, er direkte engasjert i kampen mot houthiene, en gruppe som støttes av Iran - en felles motstander. Opptrappingen ved Rødehavet har også avledet oppmerksomheten fra Gaza, noe som har ført til en reduksjon i intensiteten i Israels bombinger i regionen.

Nasruldeen Amer, talsmann for houthiene, uttalte til tv-kanalen Al Jazeera at det nylige angrepet ville få et resolutt og effektivt svar. Samtidig uttrykte Hans Grundberg, FNs spesialutsending for Jemen, der 80 prosent av befolkningen trenger humanitær hjelp, stor bekymring over den stadig mer prekære situasjonen i regionen. Han oppfordret alle involverte parter til å avstå fra handlinger som kan forverre situasjonen i Jemen, eskalere truslene mot maritime handelsruter eller øke spenningen i regionen i denne kritiske perioden.

I motsetning til houthiene fastholder Washington sin holdning om å unngå en åpen konfrontasjon med houthiene, for ikke å snakke om med Iran. Kirsten Fontenrose, som er tilknyttet tenketanken Scowcroft Middle East Security Initiative, forklarer at Teheran heller ikke har noen motivasjon for å understreke sitt engasjement i konflikten eller med houthiene for øyeblikket. Ifølge Fontenrose oppnår Iran sine strategiske mål uten direkte innblanding, noe USAs synkende globale popularitet og den avtagende fremdriften i normaliseringen av forholdet mellom Israel og de nye arabiske landene viser.

Ifølge Ignacio Álvarez-Ossorio, Midtøsten-ekspert og professor i arabiske og islamske studier ved Complutense-universitetet i Madrid, har Israel trukket USA inn i konflikten. Álvarez-Ossorio mener at Israel har oppnådd dette ved å angripe den iranske revolusjonsgarden i Syria og Hamas og Hizbollah i Libanon for å "åpne en ny front".

Houthi-angrepene startet i november, og i teorien fokuserer opprørsgruppen på israelsk-eide eller israelsk-flaggede handelsskip og skip som er på vei til eller fra Israel. I praksis har de imidlertid ikke bare feilaktig angrepet skip som ikke er relatert til Israel, men også vært i konflikt med andre skip. Dette har ført til at store rederier nå unngår å seile gjennom Rødehavet. I løpet av de to siste månedene av 2023 falt det daglige antallet containere som krysset Rødehavet med 66%, fra 500 000 til 200 000, noe som utgjør 30% av verdens containertrafikk. Skipene velger nå å seile rundt Afrika via Kapp det nye håp, noe som har ført til en økning i fraktkostnadene på 170%.

Etter uker med opptrapping av spenningen var 9. januar et avgjørende øyeblikk da den jemenittiske bevegelsen iverksatte sitt hittil mest omfattende angrep. FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon som fordømte houthi-angrepet, mens Det hvite hus oppfordret opprørsgruppen til å stanse sine fiendtlige handlinger. I de tidlige morgentimene 12. januar angrep amerikanske og britiske styrker luftvernsystemer, radarer og arsenaler med droner, kryssermissiler og ballistiske missiler på ulike steder i Jemen under houthi-opprørernes kontroll.

Gerald M. Feierstein, tidligere amerikansk diplomat og Midtøsten-ekspert ved tenketanken Middle East Institute, er enig i at houthienes forsøk på å involvere seg i Gaza-konflikten har som mål å styrke støttegrunnlaget sitt og befeste sin posisjon i "motstandsaksen", en gruppe som også omfatter Hizbollah og Hamas. Houthiene har fått støtte, også fra sine motstandere, særlig fordi den internasjonalt anerkjente regjeringen i Jemen, deres motstander, fokuserer mer på skipsangrepene i Rødehavet enn på de sivile tapene i Gaza. Den 12. januar demonstrerte hundretusener av mennesker i den houthi-kontrollerte hovedstaden Sanaa mot USAs og Storbritannias luftangrep.

Den 10. januar offentliggjorde Arab Center for Research and Policy Studies, basert i Qatar, en analyse av den arabiske opinionens syn på Israels krig i Gaza. Undersøkelsen, som ble gjennomført i 16 arabiske land, viste at 69% uttrykte solidaritet med palestinerne og støtte til Hamas. Ytterligere 23% støtter utelukkende Gazas befolkning, men avviser den islamistiske bevegelsen som er ansvarlig for angrepet på Israel i oktober, som resulterte i rundt 1200 døde. Derimot kritiserer 94% USAs holdning i krisen, og anklager dem for å legge ned veto mot en våpenhvile og gi økonomisk og militær støtte til Israel. 82% kategoriserer denne holdningen som "svært dårlig". Når det gjelder Iran, er 37% positive til landets holdning, mens 48% er negative, til tross for den regionale rivaliseringen og motsetningene mellom sunni- og sjia-retningen.

Det amerikanske militærets inngripen har skapt bekymring blant andre land i Midtøsten som huser pro-iranske militser med en fiendtlig holdning til Israel. Disse landene frykter at konflikten kan spre seg til deres grenser. Iraks president Abdellatif Rashid fordømte på det sterkeste alle forsøk på å utvide konflikten, og understreket de skadelige konsekvensene det kan få for alle. Utenriksdepartementet i Libanon, der det jevnlig forekommer sammenstøt mellom Hizbollah-militsen og den israelske hæren i sør, uttrykte stor bekymring for opptrappingen og de militære aksjonene i Rødehavet, samt luftangrepene på jemenittisk territorium.

I USA er det en økende uro for at konflikten kan komme til å eskalere. Representanten Elissa Slotkin, en demokrat fra Michigan, uttrykte bekymring for en regional opptrapping i et innlegg på X, tidligere Twitter. Hun fremhevet Irans bruk av grupper som houthiene for å lede kamper, opprettholde en plausibel benektelse og unngå direkte konflikter med USA eller andre. Slotkin understreket at dette måtte opphøre, og uttrykte håp om at budskapet var mottatt.

Vennligst følg og lik oss: