Et militærkupp har ført den sentralafrikanske nasjonen Gabon inn i fullstendig kaos. En gruppe høytstående militæroffiserer tok makten i hovedstaden Libreville 30. august, få minutter etter at resultatet av presidentvalget ble kunngjort. Dermed ble president Ali Bongo Ondimba, hvis familie hadde hatt makten i landet i nesten 56 år, avsatt.
Hva skjedde?
Gabon gikk til valg 26. august, og ifølge valgresultatet ble Bongo gjenvalgt for en tredje periode med rundt to tredjedeler av stemmene. Kupplederne, en gruppe soldater i mytteri, var uenige i det offisielle resultatet og gikk ut på statlig TV og kunngjorde at valgresultatet var annullert. Ifølge dem var dette det første skrittet mot å "gjøre slutt på det sittende regimet". Opposisjonen uttalte også 29. august at deres kandidat Albert Ondo Ossa hadde vunnet, og at det hadde foregått omfattende valgfusk.
Kupplederne forsvarte sitt trekk med at valget "ikke oppfylte betingelsene for en åpen, troverdig og inkluderende avstemning som Gabons befolkning hadde håpet på".
Etter erklæringen om kuppet
Etter kunngjøringen gikk hundrevis av mennesker ut på gatene i Libreville for å feire og ønske kuppet velkommen. Videoer av feiringen sirkulerte på nettet 30. august, der innbyggerne danset og ropte "frigjort!" i bydelen Nzeng Ayong i Libreville. Noen videoer viste også soldater som bar kupplederen Brice Oligui Ngeuma på skuldrene og kalte ham "president".
En grunn til denne begeistringen kan være beskyldningene om valgfusk og korrupsjon som har rammet Bongo helt siden han ble Gabons president for over 14 år siden.
Gabons fremtid
Det neste som skjer, er at statsinstitusjonene har blitt oppløst. Dette omfatter "regjeringen, senatet, nasjonalforsamlingen, grunnlovsdomstolen, det økonomiske, sosiale og miljømessige rådet og Gabons valgsenter". Ifølge statlige medier sitter Bongo for tiden i husarrest, sønnen hans er fengslet, og alle grenser og regjeringskontorer er tilsynelatende stengt.
Mye er fortsatt uavklart. Det forventes at militæret i første omgang midlertidig vil gjenopprette forfatningsdomstolen og etter hvert også innenriksflyvningene. De nasjonale grensene vil også forbli stengt inntil videre. Internasjonale radio- og TV-kanaler vil gradvis gjenoppta sine sendinger etter ordre fra Oligui.
Ordrene hans kom samtidig som han avla ed som midlertidig president 4. september og lovet "frie, transparente og troverdige valg", som det ennå ikke er satt noen tidsramme for. Det hersker imidlertid fortsatt uklarhet om Gabons nærmeste fremtid, ettersom mange spørsmål knyttet til landets ledelse, kuppets konsekvenser for det sentralafrikanske landets globale omdømme og diplomatiske forbindelser fortsatt er ubesvart.
Internasjonal respons
I mellomtiden har flere av verdens ledere fordømt militærets handlinger og advart sine egne borgere som befinner seg i Gabon om å være på vakt og utvise forsiktighet. Blant disse er organisasjoner og institusjoner som Den afrikanske union (med over 55 medlemsland), Economic Community of Central African States (ECCAS), FN, EU og land som USA, Storbritannia, Tyskland og Spania.
I tillegg til Gabon er det rapportert om flere kupp i Afrika bare de siste tre årene. Mange av disse landene er kjent for å være kontinentets tidligere franske kolonier. Det gjelder blant annet Burkina Faso, Tsjad, Guinea, Mali, Niger og Tunisia.