I løpet av de siste månedene har Europa opplevd en betydelig økning i bondeprotester som har ført til store reiseforstyrrelser. Det er rapportert om protestaksjoner i Frankrike, Tyskland, Hellas, Polen, Irland, Sveits, Portugal og flere andre land på kontinentet. De vanligste årsakene til protestene er økende kostnader, billig import fra utlandet og omfattende reguleringer. I tillegg kommer landespesifikke lokale forhold, som kravet om å redusere nitrogenutslippene i Nederland og planer om å avgiftsbelegge landbruksdiesel i Tyskland.
EU-toppmøte i Brussel
1. februar ble det avholdt et ekstraordinært europeisk toppmøte i det europeiske kvartalet i Brussel for å diskutere midtveisrevisjonen av EUs budsjett for 2021-2027. Landbrukssektoren og bøndene var ikke et planlagt tema på toppmøtet. En felles protestaksjon fra bønder i flere land tvang imidlertid temaet frem i forgrunnen. Bønder fra Frankrike, Belgia, Italia, Hellas og Tyskland marsjerte med traktorer til toppmøtelokalet. De kastet egg på Europaparlamentet, brente bildekk og tente bål. Etter møtene med EU-lederne oppfordret de franske bondeorganisasjonene demonstrantene til å dra hjem, men advarte samtidig om ytterligere konsekvenser hvis løftene ikke ble holdt.
Årsaker
De mest åpenbare årsakene til uroen og misnøyen er stigende levekostnader og økte utgifter for bøndene, mens import fra Ukraina og klimaproblemer er de mest presserende.
Import av landbruksprodukter og andre materialer fra utlandet ble et stort problem etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Etter at krigen brøt ut, opphevet EU flere kvoter og tollsatser for å tillate billig import fra Ukraina. Bønder i Polen og Romania organiserte månedslange blokader ved grensene til Ukraina. Bøndene krevde at ukrainske produkter skulle eksporteres til det asiatiske eller afrikanske markedet i stedet for til Europa. Franske bønder uttrykte også misnøye med billigere import fra land som New Zealand og Chile.
Klimaendringene er et stort problem og en økende bekymring for både myndigheter og bønder. Landbrukssektoren står for 11 prosent av klimagassutslippene i EU. I et forsøk på å gjøre unionen klimanøytral innen 2050 har EU flere planlagte tiltak. Blant annet kreves det at bøndene reduserer bruken av kunstgjødsel, innfører vekstskifte og bruker en del av jorda til ikke-produktive formål. Ifølge bøndene kan disse kravene gjøre dem mindre konkurransedyktige i forhold til import fra utlandet. Kravet om et bærekraftig landbruk kombinert med etterspørselen etter billige produkter er kjernen i problemet som europeiske bønder og beslutningstakere står overfor.
Statlige tiltak
Bøndene har krevd økt økonomisk beskyttelse og færre regulatoriske begrensninger. De europeiske regjeringene har svart på disse kravene med en rekke tiltak. Den franske regjeringen lovet 150 millioner euro i støtte til bøndene, avlyste en planlagt økning av dieselavgiften og utsatte flere planlagte tiltak. Den tyske regjeringen endret sine planer om å kutte dieselsubsidiene. Den greske regjeringen kunngjorde en forlengelse av den spesielle skatterabatten på landbruksdiesel med ett år. EU-kommisjonen har foreslått å begrense importen fra Ukraina. EU-kommisjonen har også varslet en utsettelse av reglene som krever at bøndene må holde 4 prosent av jorda fri for planteproduksjon for å fremme jordhelse og biologisk mangfold.
Mens bondeorganisasjonene i Frankrike har avblåst protestene, fortsetter aksjonene i andre europeiske land. Til tross for noen innrømmelser fra myndighetene, hevder bøndene at de ikke har fått gjennomslag for sine krav. De underliggende strukturelle problemene i det europeiske landbruket, inkludert behovet for bærekraftige landbruksmetoder og rettferdig konkurranse på de globale markedene, er fortsatt uløste. For å finne en løsning må det finnes en balanse mellom å fremme miljømessig bærekraft, sikre økonomisk levedyktighet for bøndene og ivareta innbyggernes matvaresikkerhet.
Hvis du vil ha mer informasjon om hva som skjer, kan du abonnere på bloggen vår. For flere oppdateringer, følg oss på Instagram, LinkedIn og X.