Hva er et kupp?

Et kupp, eller "statskupp", er en plutselig, ulovlig og ofte voldelig omveltning av en regjering eller styrende myndighet av en gruppe individer, vanligvis innenfor samme lands militære, regjering eller andre statlige institusjoner. Et kupp har som mål å erstatte den sittende regjeringen med en ny ledelse eller å overta kontrollen. 

Kuppforsøk kan ta ulike former, for eksempel et militærkupp, der de væpnede styrkene eller en fraksjon innen militæret forsøker å ta makten, eller et sivilt kupp, der ikke-militære grupper, politikere eller embetsmenn forsøker å styrte regjeringen. Kupp kan være motivert av ulike årsaker, blant annet politiske, ideologiske, økonomiske eller personlige interesser.

Et vellykket kupp kan føre til betydelige politiske og sosiale omveltninger som påvirker stabiliteten og styresettet i det berørte landet. Internasjonale organisasjoner og verdenssamfunnet ser ofte på kupp som brudd på demokratiske prinsipper og kan innføre sanksjoner eller uttrykke misbilligelse som reaksjon på slike handlinger.

Hva skjedde i Niger?

Den 26. juli 2023 ble det gjennomført et statskupp i Niger, og landets president ble arrestert av en fraksjon av presidentgarden. General Abdourahamane Tchiani, som hadde vært øverstkommanderende for presidentgarden siden 2011, erklærte seg selv som leder for overgangsregjeringen og kunngjorde dannelsen av en militærjunta - Det nasjonale rådet for vern av hjemlandet.

Dette var det femte militærkuppet siden landet ble uavhengig fra Frankrike i 1960, og det syvende i Vest- og Sentral-Afrika siden 2020, med de siste i nabolandene Burkina Faso, Mali og Guinea.

Selv om president Mohamed Bazoum nektet å gå av mens han satt fengslet i presidentpalasset i Nigers hovedstad Niamey, opphevet militærjuntaen grunnloven og avsatte den sittende regjeringen. 

I en tale der oberstmajor Amadou Abdramane tok over makten, nevnte han at "den kontinuerlige forverringen av sikkerhetssituasjonen og regjeringens dårlige sosiale og økonomiske styring" førte til kuppet. Analytikere antar også at de økende levekostnadene og oppfatninger om regjeringens inkompetanse og korrupsjon kan ha vært drivkraften bak opprøret. 

Oberst-major Abdramane kunngjorde også at landets land- og luftgrenser var stengt. Et landsomfattende portforbud ble innført fra kl. 22.00 til kl. 05.00 lokal tid. 

Hva var virkningen?

Den amerikanske ambassaden i Niamey råder sine statsborgere til å unngå ikke-nødvendige reiser og å unngå å reise langs Boulevard de la Republique i Niamey inntil videre. Ambassaden kunngjorde også at alle kommersielle flyvninger til og fra Niamey vil bli innstilt i hvert fall frem til 5. august 2023. Andre utenlandske diplomatiske representasjoner i Niger, deriblant Storbritannia, Frankrike og Nederland, for å nevne noen få, har også sendt ut lignende advarsler til sine borgere. 

Til tross for forbudet mot all politisk aktivitet ble det rapportert om regjeringsvennlige og kuppvennlige demonstrasjoner i Niamey, i nærheten av presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og andre byer som Dosso.

Den 30. juli innførte ECOWAS (Economic Community of West African States) ytterligere restriksjoner og strenge sanksjoner, inkludert en flyforbudssone, stenging av grensene til Niger, stans av alle kommersielle og finansielle transaksjoner mellom ECOWAS-medlemslandene (Benin, Burkina Faso, Cabo Verde, Elfenbenskysten, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Liberia, Mali, Nigeria, Senegal, Sierra Leone og Togo) og Niger, og frysing av eiendeler i regionale sentralbanker. ECOWAS hadde også utstedt et ultimatum om å løslate og gjeninnsette president Bazoum innen én uke.

Etter dette samlet tusenvis av nigerianere som støttet kuppet, seg utenfor den franske ambassaden i Niamey og vandaliserte lokalene. Sikkerhetspersonell brukte tåregass for å spre folkemengden. 

Det ble også rapportert at oberstmajor Abdramane forbød bruk av sosiale medier og muligens også andre telekommunikasjonstjenester. 

1. august kunngjorde kupplederne at land- og luftgrensene mot Algerie, Burkina Faso, Mali, Libya og Tsjad var gjenåpnet. Grensene mot Benin og Nigeria forblir stengt. Portforbudet ble også redusert til kl. 0001-0500 lokal tid. Utenriksdepartementene i USA, Frankrike, Italia, Spania og andre europeiske land begynte å evakuere borgere og ambassadeansatte fra landet, noe som påvirket de konsulære tjenestene. 

Hvordan ser fremtiden ut?

Da fristen ECOWAS hadde satt for å gjeninnsette presidenten utløp den 6. august, kunngjorde kupplederne at de ville stenge Nigers luftrom på ubestemt tid i påvente av en internasjonal militær intervensjon. 

På grunn av stengningen av luftrommet står flere europeiske flyselskaper overfor forstyrrelser som følge av omdirigering og økte flytider. Ifølge FlightRadar24 blir flyvninger til og fra det afrikanske kontinentet kansellert eller omdirigert til andre land for å unngå Nigers luftrom. Air France innstilte alle flygninger til og fra Ouagadougou i Burkina Faso og Bamako i Mali frem til 11. august. Det er sannsynlig at det blir lengre flytider fra knutepunktflyplasser sør for Sahara. Flyvninger mellom Sør-Afrika og London er også blant de berørte. 

Land som USA, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Irland, Australia, New Zealand, Canada og flere andre har oppdatert sine reiseråd for Niger til "Ikke reis" på grunn av den pågående politiske ustabiliteten og de økende diplomatiske spenningene. 

Per 8. august fortsetter diplomater å forhandle med kupplederne, men utfallet og de neste planlagte stegene er fortsatt uklare og ubekreftede. Analytikere spår et anstrengt diplomatisk forhold til Vesten og en mulig økning i vold og opprør, på samme måte som i Burkina Faso og Mali. En grensestengning på ubestemt tid kan også føre til knapphet på viktige ressurser i Niger.