Det 49. G7-toppmøtet var av spesiell betydning av flere grunner. Temaet for årets møte var
var kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning, og G7-lederne sto frem og
og bekreftet sin forpliktelse til en "verden uten atomvåpen".

Grunnen til at det skapte overskrifter, var at da stedet for det tre dager lange toppmøtet ble annonsert, var det åstedet for verdens første atomangrep noensinne - Hiroshima. Bare dette er en sterk nok påminnelse om konsekvensene av en atomkrig, med tanke på den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina, som nå har gått inn i sin 508. dag (1 år og 3 måneder, siden februar 2022).

På toppmøtet deltok Japans statsminister Fumio Kishida, Italias statsminister Giorgia Meloni, Canadas statsminister Justin Trudeau, Storbritannias statsminister Rishi Sunak, USAs president Joseph R. Biden jr., Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, presidenten for Det europeiske råd Charles Michel og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen.

På toppmøtets avslutningsdag var Ukrainas president Volodymyr Zelensky overraskende, men sårt tiltrengt, til stede. Zelenskijs tilstedeværelse ble tatt imot med åpne armer og sendte et klart budskap om at G7-medlemmene er villige til å støtte land som enten er under angrep eller står overfor en konstant trussel om angrep, slik som Ukraina. Dette er virkelig en viktig utvikling med tanke på at verken USA, NATO eller Japan for den saks skyld har noen formell allianse med den østeuropeiske nasjonen.

Det var flere temaer og problemstillinger som skulle diskuteres, alt fra økonomiske til politiske, men
de som sto i sentrum var: den russiske invasjonen av Ukraina og den voksende kinesiske
i det omstridte Sør-Kinahavet, over det selvstyrte Taiwan, og Beijings nylige
avdekket innenlandske innblandingsaktiviteter i Europa og Asia.

Holdning mot konflikten mellom Russland og Ukraina

Lederne lovet å stå sammen mot en "ulovlig, uforsvarlig og uprovosert" angrepskrig mot Ukraina. I en felles uttalelse viste G7-landene styrke for den østeuropeiske nasjonen, og i en felles uttalelse opprettholdt de en fast holdning og lovet å innføre flere sanksjoner mot Russland. I uttalelsen heter det at landene "innfører ytterligere sanksjoner og tiltak for å øke kostnadene for Russland og for dem som støtter landets krigsinnsats".

"Vi bygger også videre på vår vellykkede innsats for å sikre at Russland ikke lenger er i stand til å bruke energitilgangen som våpen mot oss og mot verden", heter det i uttalelsen. Denne beslutningen ble ikke bare tatt i lys av Russlands handlinger i Ukraina, men også med tanke på Moskvas destabiliserende aktiviteter i andre land, som spenner fra cyberangrep, menneskerettighetsspørsmål og desinformasjonskampanjer.

Da toppmøtet nærmet seg slutten, understreket Japans statsminister Kishida, som var vert for G7-møtet, at sikkerheten i Europa og Indo-Stillehavsområdet faktisk er udelelig, og han nevnte også med stor bekymring at "Ukraina i dag kan bli Øst-Asia i morgen" hvis det ikke blir gjort noe nå.

Økonomisk syn på Kina og landets økende militariseringsaktiviteter

Landene nevnte "de-risking" av forholdet til Beijing. Ordet i seg selv, i ren økonomisk forstand, innebærer å flytte virksomheter bort fra regioner som anses som risikable med tanke på avkastningen som kan genereres. Når det gjelder Kina, kan "de-risking" imidlertid også oppfattes som et tiltak for å redusere avhengigheten av Beijing, først og fremst når det gjelder leveranser av materialer eller som marked for ferdige varer, for å redusere potensiell risiko for handel og forstyrrelser i forsyningskjedene.

I tillegg til dette økonomiske utspillet fikk Beijing også et kraftig tilbakeslag for sin holdning til Russland og sine intensjoner overfor Taiwan. G7-lederne offentliggjorde også et kommuniké der de advarte Beijing mot å intensivere "militariseringsaktivitetene" i Indo-Stillehavsregionen. Dette antas å være et resultat av diskusjoner som ble holdt for å belyse de viktigste bekymringene og de fremtidige konsekvensene av økt militarisering i Øst- og Sør-Kinahavet, samt menneskerettighetsproblemer i Xinjiang og Tibet.

En annen medvirkende årsak til utgivelsen av det ovennevnte kommunikéet kan være spørsmålet om innblanding på hjemmebane i flere europeiske nasjoner og nasjoner i Indo-Stillehavsområdet. Dette med tanke på etableringen av kinesiske "oversjøiske politistasjoner". Etter toppmøtet kalte også Storbritannias statsminister Rishi Sunak Kina for "den største utfordringen for global sikkerhet og velstand i vår tid".

Beijing tok ikke lett på dette tilbakeslaget, og beskyldte umiddelbart G7-landene for å ha gått sammen for å "sverte og angripe" Kina. Beijing omtalte toppmøtet som "anti-kinesisk", og allerede dagen etter innkalte de Japans utsending og skjelte ut Storbritannia i et voldsomt svar på uttalelsene som ble fremsatt i Hiroshima.

Selv om det var ganske tydelig at landene står sammen om å bekjempe flere problemer, både økonomiske og geopolitiske, gjenstår det å se om enigheten vil resultere i en balanse mellom å søke samarbeid i de nevnte sakene og å motarbeide ulovlig selvhevdelse, eller om det bare vil bli en formell diskusjon uten noen handlingsplan i sikte for den kommende perioden.