
Det er ingen tvil om at Sudan har opplevd en rekke statskupp og lange perioder med sosial uro siden landet ble selvstendig i 1956. Den siste tidens voldsutbrudd i hovedstaden Khartoum har imidlertid gjort verden oppmerksom på realitetene i de mange pågående konfliktene i det nordafrikanske landet.
I sentrum for sammenstøtene står to rivaliserende styrker: Sudanese Armed Forces (SAF), ledet av Abdel Fattah al-Burhan, og Rapid Support Forces (RSF), med Mohamed Hamdan Dagalo som øverstkommanderende. De to lederne var inntil nylig allierte som samarbeidet om å styrte Sudans mangeårige diktator Omar al-Bashir i 2019, og som igjen gikk sammen om å gjøre slutt på overgangsregjeringen gjennom militærkuppet i 2021. Dette "partnerskapet av gjensidige interesser" mellom Sudans øverstkommanderende for de væpnede styrkene og lederen for RSF, nådde sin konklusjon under forhandlingene om å innlemme RSF i Sudans militærvesen som en del av planene om å gjeninnføre det sivile styret. Sistnevnte avviste imidlertid ikke bare forhandlingene, men krevde også at RSF skulle oppløses, noe de omtalte som en "opprørsk milits", noe som førte til kaos i og rundt Khartoum.
Kampene brøt derfor ut i morgentimene den 15. april, og RSF hevdet i en uttalelse at de hadde tatt kontroll over flere viktige steder i byen, blant annet Khartoums internasjonale flyplass og presidentpalasset. Samtidig oppfordret militæret innbyggerne til å holde seg innendørs, ettersom luftvåpenet var engasjert i jakten på RSF-styrkene. Kraftige skuddvekslinger og eksplosjoner hørtes fra flere steder i Khartoum, og kampene har forvandlet de en gang så rolige bydelene i og rundt hovedstaden til en krigssone.
Den 18. april har sammenstøtene gått inn i sin tredje dag. Nærmere 185 uskyldige har mistet livet, og over 1800 er alvorlig skadet. Flere internasjonale organisasjoner som FN, Den afrikanske unions kommisjon (AU) og Den arabiske ligas råd (AL) og mange land som Egypt, Tyrkia, Russland, USA og EU har oppfordret til en umiddelbar stans i alle væpnede sammenstøt i Sudan.
Det som nå gjenstår å se, er om de regionale og internasjonale meklerne griper inn på riktig måte og forsøker å stabilisere Sudan på en slik måte at landet kommer ut av det politiske dødvannet som lenge har vært der, eller om de forverrer situasjonen så mye at det fører til en "kamp på liv og død" mellom de to rivaliserende fraksjonene.
Abonner på bloggen vår for å få slike oppdateringer ukentlig. Ikke glem å sjekke vår Instagram