Over 3000 ebolatilfeller, over 1500 dødsfall: Er dette hele historien?

Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for at omfanget av utbruddene av ebolavirussykdommen (ebola) i Guinea, Liberia, Nigeria og Sierra Leone er underestimert av den offisielle statistikken. Hvordan kan dette være mulig?

Helsemyndighetene mener nå at det er langt flere tilfeller av sykdommen enn tidligere antatt. Det er flere grunner til at dagens offisielle estimater kanskje ikke gir et korrekt bilde av situasjonen.

Frykt

Mange mennesker i disse landene frykter sykehuset og tror at behandling på en isolasjonsavdeling vil føre til ytterligere smitte og en sikker død. Derfor kan det hende at folk direkte benekter at de selv eller deres nærmeste kan ha ebola. Noen vil heller ikke rapportere et mistenkt tilfelle av ebola på grunn av stigmaet og den sosiale avvisningen som følger med en eboladiagnose.

Feilinformasjon

Fordi det ikke finnes noen kur, tror mange familier at deres syke nærmeste nesten helt sikkert vil dø, selv om det er omtrent 50-60% sjanse for å overleve. Derfor har de en tendens til å gjemme sine smittede kjære hjemme i den tro at det vil være mer behagelig å dø der enn på et sykehus.

Mange mennesker på landsbygda kvitter seg med lik uten å varsle helsemyndighetene eller foreta undersøkelser av dødsfallene. De har en medfødt mistillit til helsemyndighetene, som vil ta liket fra familien for å kremere det eller begrave det på en trygg måte. Dette står i sterk motsetning til den lokale kulturelle begravelsespraksisen. I noen tilfeller har epidemiologer reist til landsbyer og telt antall ferske graver som en grov indikator på mistenkte tilfeller.

Ytterligere komplikasjoner

Utbruddet sprer seg svært raskt, og den internasjonale støtten i form av personale, forsyninger og utstyr holder ikke tritt. Helsepersonell som må jobbe tett med ebolapasienter, er også redde for selv å bli smittet, og mange har flyktet. Det er ikke nok personale til å følge opp ebolapasientenes kontakter for å kunne spore utbruddet. WHO anslår at 10 prosent av en ebolapasients kontakter selv vil utvikle symptomer på ebola. Mange av disse kontaktene kan ikke undersøkes på grunn av mangel på personale.

Sykehus og andre helseinstitusjoner er overveldet av ebolapasienter, og mange allmennklinikker er stengt. I noen områder, særlig i Monrovia, har praktisk talt alle helsetjenester stengt. Denne mangelen på tilgang til rutinemessig helsehjelp fører til enda mer frykt.

I Liberia fylles nyåpnede behandlingsinstitusjoner umiddelbart med nye ebolapasienter, noe som tyder på at det finnes mange pasienter i samfunnet som ikke blir identifisert av det nåværende overvåkingssystemet. I Liberias hovedstad Monrovia åpnet for eksempel et ebolabehandlingssenter med 20 sengeplasser i løpet av uken 15. august 2014, og det ble umiddelbart overfylt med mer enn 70 pasienter.

Det finnes også områder som kalles "skyggesoner", der det er mistanke om ebolatilfeller og dødsfall, men som ikke kan telles eller etterforskes i tilstrekkelig grad på grunn av mistillit til helsemyndighetene eller mangel på tilstrekkelig transport og personale.

Den intense frykten i samfunnet og den manglende tilgangen til helsetjenester bidrar også til plyndringer og mobbeepisoder, noe som fører til både ytterligere spredning av sykdommen og ytterligere komplikasjoner for overvåkingen av de mistenkte tilfellene. For eksempel ble det opprettet et midlertidig oppbevaringsanlegg spesielt for ebolapasienter i West Point township i Liberia. Mange i lokalsamfunnet trodde imidlertid at dette anlegget egentlig var en klinikk for generell helsehjelp. Ryktene spredte seg i lokalsamfunnene i nærheten, som har liten eller ingen tilgang til helsetjenester. Familier fra disse lokalsamfunnene tok med seg sine kjære med ulike sykdommer til klinikken, der de kom i kontakt med mistenkte ebolapasienter. West Point-samfunnet mislikte tilstedeværelsen av pasienter som ikke var fra West Point township, noe som førte til opptøyer, plyndring og spredning av potensielt kontaminert materiale.

Hvor ille er det?

Det fulle omfanget av utbruddet er fortsatt ukjent, men WHOs epidemiologer samarbeider med Leger uten grenser og det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention for å finne måter å generere mer nøyaktige estimater av antall ebolatilfeller på. Noen myndigheter anslår at epidemien vil ikke bringes under kontroll før pasientantallet når 20 000 mennesker i løpet av det neste året.