Derfor blir du som reisende ikke smittet av ebola

Ebolautbruddet som rammer tre land i Vest-Afrika, får mye medieoppmerksomhet, og det bør det kanskje, siden det er den største epidemien av denne sykdommen i historien. Og den kan være svært dødelig hvis du blir smittet; opptil 60 prosent av de smittede under dette utbruddet har dødd.

Siden epidemien startet i et avsidesliggende område i Guinea i desember i fjor, og deretter spredte seg til Liberia og Sierra Leone, har det vært 1 201 tilfeller med 672 registrerte dødsfall.

Denne virusinfeksjonen er ikke lett å bli smittet av. . . med mindre du kommer i nær personlig kontakt med noen som har infeksjonen. Med nær personlig kontakt menes at man tar seg av en syk person og kommer i kontakt med hans eller hennes kroppsvæsker (spytt, oppkast, blod osv.). Med mindre du kommer tilbake til en landsby for å ta vare på en syk slektning eller som følge av hans eller hennes død, oppfyller du ikke disse kriteriene.

På den annen side er du i høy risiko hvis du som helsearbeider ikke er fullt tildekket fra topp til tå når du pleier ebolapasienter, og flere leger og sykepleiere har dødd under utbruddet på grunn av manglende beskyttelsesutstyr.

Nær personlig kontakt betyr også at man følger kulturelle tradisjoner for å forberede en avdød for begravelse uten tilstrekkelig beskyttelse. Den avdøde kan overføre viruset, for eksempel under vasking og manipulering av kroppen.

Så i prinsippet burde denne sykdommen være lett å kontrollere med enkle folkehelsetiltak. Det er bare å finne de smittede så snart som mulig før de smitter andre, få dem til sykehus for behandling, sørge for beskyttelsesutstyr til helsearbeiderne, finne og sette alle kontaktpersonene i karantene og omgå tradisjonell kulturell begravelsespraksis ved å begrave de avdøde så raskt som mulig. Hva er problemet?

Utfordringene er ikke medisinske, men snarere sosiale, kulturelle og institusjonelle. Lokale helseinstitusjoner i de berørte landene mangler for eksempel ofte beskyttelsesutstyr og isolasjonskapasitet. De kan bli steder for spredning av viruset.

Befolkningen mangler ofte moderne forståelse for smittsomme sykdommer, og en syk person kan søke ineffektiv behandling hos tradisjonelle helbredere og ikke bli isolert. Inntil den syke kommer til sykehuset som en siste utvei når han eller hun er svært syk, ender han eller hun opp med å smitte mange av de nærmeste familiemedlemmene som tar seg av vedkommende. Når den syke kommer til sykehuset og ser leger og sykepleiere i fullt beskyttelsesutstyr med briller og masker, kan det være svært skremmende.

Rykter om sykdommen, for eksempel at vestlige og fremmede har introdusert den, er vanlige og avskrekker ofte syke fra å oppsøke helsehjelp. Fordi mange er fattige og analfabeter, er det ikke lett å forklare hvordan man får dette viruset, og at man må endre inngrodde gravskikker og misforståtte forestillinger.

Så det er lett å se hvordan du som reisende, med noen få elementære forholdsregler, kan unngå å bli smittet av denne sykdommen. Det er en sjelden sykdom som i løpet av de siste 40 årene har tatt livet av rundt 2000 mennesker til sammen. Det er mye mindre enn de millionene som er drept av malaria, kolera, meslinger, diaré, hiv, influensa og mange andre "mindre eksotiske" infeksjonssykdommer i Vest-Afrika.

Til slutt: Du, den gjennomsnittlige reisende til Guinea, Sierra Leone eller Liberia, trenger ikke å bekymre deg for ebola. Det finnes mye mer vanlige risikoer som du må ta hensyn til og iverksette forebyggende tiltak for å unngå.